Jeg liker Tolstoj, og jeg koste meg nylig gjennom Anna Karenina, som hadde stått der i to slitte bind nederst i bokhylla siden de ble kjøpt på salg 1982. Romanen er full av vittige betraktninger, men det er bare én av dem jeg vil nevne her: Det er en passasje mot slutten av boka, hvor den mannlige hovedrollefiguren Stepan Arkadjivitsj finner ut at han må søke en stilling, siden hans økonomiske situasjon er i "ytterst dårlig forfatning" etter at han har levd over evne i en årrekke.

Stepan oppdager en utlysning til en stilling han vil søke - stillingen som "medlem av styret for Kredittselskapet som finansierte de sørlige jernbaner og bankforetagender". Det beskrives slik i boken:

Til denne stillingen trengtes en mann med så store kunnskaper og så stor driftighet at det vanskelig kunne rommes i én person. Da det likevel var umulig å finne en slik person, måtte selskapet nøye seg med å finne en mann som iallfall var ærlig og pålitelig Og Stepan Arkadjivitsj var virkelig et ærlig menneske, det kunne en trygt si om ham. Derfor syntes han at han hadde full rett til å søke stillingen.

Norske stillingsannonser er stort sett fulle av krav til både utdannelse og erfaring, men det finnes unntak. Og det kan virke som om norske rekrutteringsbyråer har lest sin Tolstoj og implementert visdommen i sine utlysingstekster. For når det annonseres etter ny Jernbanedirektør, Luftfartsdirektør eller andre på tilsvarende nivå, nevnes det ikke lenger krav til utdanning, yrkeserfaring eller lederegenskaper - det er nesten uten unntak korte tekster som henstiller til at den som skal bekle stillingen bør like utfordringer, ha god ordenssans og kunne uttrykke seg godt skriftlig og muntlig.

Eller sagt på en annen måte: Siden det likevel er umulig å finne en person som rommer alle de egenskaper som skal til for å styre landets jernbaner, bør vedkommende iallfall kunne snakke tydelig og ha det ryddig på kontoret. :)